Kriterium for tildeling
Grundig kartlegging og vurdering må utførast for å koma fram til om langtidsopphald er riktig omsorgsnivå for den enkelte. Føresetnader:
- Alle andre alternative tenester er vorte vurdert og/eller prøvd utan noko særleg effekt.
- Brukar med somatisk helsesvikt og/eller demensdiagnose, som har behov for omfattande medisinsk behandling som ikkje kan ytast i heimen.
- Brukar med omfattande døgnkontinuerlig behov for pleie og omsorg, som ikkje kan oppfyllast tilstrekkeleg i eigen heim eller annan tilpassa bustad.
- Brukar som er varig ute av stand til å ta vare på eiga helse og meistra dagleglivet sine gjeremål på grunn av mentalt eller fysisk funksjonstap.
Lovgrunnlag
Langtidsopphald i sjukeheim er heimla i Helse- og omsorgstenesteloven §3-2 punkt 6, bokstav c.
Kva får du?
Tenesta vert tildelt for ein lengre periode eller som eit opphald livet ut.
- Medisinsk behandling og pleie ved sjukdom.
- Medisinsk behandling, pleie og tilsyn som ikkje krev sjukehusinnlegging.
- Etterbehandling frå sjukehus.
- Brukarane får individuell pleie, behandling, tilsyn og rettleiing, der målet er at dei skal greie seg mest mogeleg sjølv.
- Vurdering av tilstand og funksjonsnivå med tanke på behandling, tiltak og framtidige omsorgsbehov.
- All pleie og omsorg vert gitt i samarbeid med autorisert helsepersonell.
- Legemiddelhandtering vert utført av autorisert helsepersonell etter instruks frå lege.
- Tilbod om å delta på sosiale aktivitetar ved institusjonen.
- Pasientar med behov for langvarige og koordinerte tenester, skal få tilbod om å få utarbeidd ein individuell plan jf. Lov om pasientrettigheter § 2-5, jf. Helse- og omsorgstenesteloven § 7-1.
- Fri transport til behandling hjå spesialisthelsetenesta.
- Fri tannbehandling ved offentleg tannklinikk.
- Pleie og omsorg ved livets slutt.
Kva må du gjera?
- Søkja tildelingskontoret om langtidsopphald på sjukeheim.
- Gje naudsynt informasjon ihht. ”Forskrift for vederlag for opphald i institusjon”, jf. Helse- og omsorgstenesteloven § 11-2.
- Gjere deg kjend med innhaldet i vedtaket, tenesteskildringa og orienteringa om vederlag for opphaldet.
- Ta kontakt ved behov for informasjon, råd, rettleiing og evt klage.
- Den einskilde brukar utfører sjølv det ho/han meistrar.
- Ha forståing for at vedtaket kan endrast ved endring av funksjon.
- Brukaren er ansvarleg for verdisaker/gjenstandar som vert tekne med til institusjon.
- Syte for at kleda er merka med namn.
Kva koster det?
Som hovudregel må du betala 75 prosent av grunnbeløpet i folketrygden. For den delen av inntekta di som overstig grunnbeløpet, må du betala 85 prosent. Har du ektefelle eller anna heimebuande familie, skal dei sikrast eit rimeleg økonomisk grunnlag.
Du startar å betala ein månad etter at du har flytta inn. Om du har hatt korttidsopphald i institusjon over 60 døgn i løpet av inneverande år, må du betala frå første dag.
Kor mykje du skal betala avheng av din økonomi. Heradet hentar inn inntekts- og skatteopplysningar frå NAV og Skatteetaten, men du må sjølv opplysa om inntekt som ikkje kjem fram på skattemeldinga - til dømes inntekt/pensjon frå utlandet.
Vederlag for opphaldet vert kravd inn med heimel i ”Forskrift for vederlag for opphald i institusjon”, jf. Helse- og omsorgstenesteloven § 11-2.
Slik søkjer du:
Last ned søknadsskjema om helse- og omsorgstjenester (PDF, 115 kB)
- Beskriv behovet ditt for hjelp
Send inn søknadsskjema til tildelingskontoret i vanleg post.
Sørviserklæring (PDF, 11 kB) (PDF, 91 kB)